Lørdag ute på plenen
Ballett!
Bare ordet lyder så grasiøst og det antagelig helt med rette. I dag har til og med jeg “danset” ballett.
Lørdag, sol, godt grovær (må ikke forveksles med Grodag) og en gressplen som burde vært litt bedre trimmet fører til at man nå gjøre noe. Som tenkt, nesten så gjort.
Hagen ble inntatt med bensinkanne og gressklipper. Da var det jeg oppdaget at begge mine naboer plagierte meg. Her stod vi tre karer lett bleke i en norsk sommersol meg hvert vårt monster på fire hjul på bakken foran oss. Tanken ble fyllt, den på klipperen altså og jeg lot mine egne tanker vandre fritt. Tre trykk på den røde knappen og snoren ble nesten forskrekket over å få en slik strekk i seg på formiddagen. Uhyret foran meg gryntet og ga fra seg et lite hvitt blaff for deretter å holde kjeft. Naboen på min venstre side hadde allerede turtallet oppe og var klar for gressmassakrering i stor stil. Jeg dro og dro. Hvite blaff syntes, men den ville nok bare holde meg litt for narr. Etter en trussel om at den ville bli satt bort og at dens mere miljøvennlige fetter – elektroklipperen ville bli tatt i bruk, samlet den seg og brølte til og spydde ut en god porsjon hvit røk som langsomt seg ned mot naboen syd for meg. Han er heldigvis på ferie eller så ville han ha et kraftig hosteanfall akkurat da.
Plutselig var det tre slike forbrenningsuhyrer som la sin røk og lyd utover nabolaget og straks fallt vi inn i en jevn rytme der vi etterlot oss pene furer i gresset. Om det var Wagner eller andre kjente komponister som stod for musikken skal være ukjent, men vi traltet opp og ned plenen og så nesten ut som den dårlig koreografert dansetrupp:-)
Kråker, katter og skjærer fløy til hvert sitt og blomster stønnet nok litt ekstra i det jeg sneiet for langt inn på deres territorer, men pytt pytt, gresset måtte gi tapt. Midt ute i seansen møtte jeg naboen akkurat der hvor hekken har ett opphold og vi tittet på hverandre og hilste i det vi i jevnt og greit tempo dro våre mekaniserte gressetere i jevnt koreograferte bevegelser frem og tilbake mot tomtens yttergrenser. Alle forestillinger har en slutt og det hadde denne også. Epilogen stod for tur og da var det tennenes ballet som skulle gre det hele i land eller opp i kompostbingen som det heter i vår hage. En rake er et greit redskap så lenge det ikke ligger i gresset med kjeften åpen i det du tråkker på det. Da våkner pannebrasken fort til liv og du er ikke lenger så lysten på gressets gleder. Min var av plast denne gangen og turde ikke sette seg til motverge. Gresset ble samlet og nå nyter jeg ettermiddagen etter min lille ballettforestilling her på Sommero!
God sommer.
Bare ordet lyder så grasiøst og det antagelig helt med rette. I dag har til og med jeg “danset” ballett.
Lørdag, sol, godt grovær (må ikke forveksles med Grodag) og en gressplen som burde vært litt bedre trimmet fører til at man nå gjøre noe. Som tenkt, nesten så gjort.
Hagen ble inntatt med bensinkanne og gressklipper. Da var det jeg oppdaget at begge mine naboer plagierte meg. Her stod vi tre karer lett bleke i en norsk sommersol meg hvert vårt monster på fire hjul på bakken foran oss. Tanken ble fyllt, den på klipperen altså og jeg lot mine egne tanker vandre fritt. Tre trykk på den røde knappen og snoren ble nesten forskrekket over å få en slik strekk i seg på formiddagen. Uhyret foran meg gryntet og ga fra seg et lite hvitt blaff for deretter å holde kjeft. Naboen på min venstre side hadde allerede turtallet oppe og var klar for gressmassakrering i stor stil. Jeg dro og dro. Hvite blaff syntes, men den ville nok bare holde meg litt for narr. Etter en trussel om at den ville bli satt bort og at dens mere miljøvennlige fetter – elektroklipperen ville bli tatt i bruk, samlet den seg og brølte til og spydde ut en god porsjon hvit røk som langsomt seg ned mot naboen syd for meg. Han er heldigvis på ferie eller så ville han ha et kraftig hosteanfall akkurat da.
Plutselig var det tre slike forbrenningsuhyrer som la sin røk og lyd utover nabolaget og straks fallt vi inn i en jevn rytme der vi etterlot oss pene furer i gresset. Om det var Wagner eller andre kjente komponister som stod for musikken skal være ukjent, men vi traltet opp og ned plenen og så nesten ut som den dårlig koreografert dansetrupp:-)
Kråker, katter og skjærer fløy til hvert sitt og blomster stønnet nok litt ekstra i det jeg sneiet for langt inn på deres territorer, men pytt pytt, gresset måtte gi tapt. Midt ute i seansen møtte jeg naboen akkurat der hvor hekken har ett opphold og vi tittet på hverandre og hilste i det vi i jevnt og greit tempo dro våre mekaniserte gressetere i jevnt koreograferte bevegelser frem og tilbake mot tomtens yttergrenser. Alle forestillinger har en slutt og det hadde denne også. Epilogen stod for tur og da var det tennenes ballet som skulle gre det hele i land eller opp i kompostbingen som det heter i vår hage. En rake er et greit redskap så lenge det ikke ligger i gresset med kjeften åpen i det du tråkker på det. Da våkner pannebrasken fort til liv og du er ikke lenger så lysten på gressets gleder. Min var av plast denne gangen og turde ikke sette seg til motverge. Gresset ble samlet og nå nyter jeg ettermiddagen etter min lille ballettforestilling her på Sommero!
God sommer.
Kommentarer
Legg inn en kommentar