Å være hjemme - ufrivillig

For tiden er jeg i en uvant situasjon, sykmeldt hjemme. Heldigvis er det svært sjelden i livet jeg har vært i den situasjonen, men nå sitter jeg her. Glasset med ampuller skal fortæres før jeg skal bli bra regnet legen med. Det er 10 dager det, lang tid. Kroppen var nok ganske sliten etter fjordårets råkjør og immunsystemet mitt var nok ikke rustet for å motstå mykoplasma som jeg har pådratt meg. 

Jeg har alltid vært av den rastløse typen som liker at noe skjer hele tiden og har egentlig aldri problem med at jeg kjeder meg, men nå skal jeg være inne, hjemme alle disse dagene og det ser jeg egentlig ikke frem til. Litt datajobb, testing kan jeg gjøre utover i uka, men til nå har jeg benyttet kroppens eget forsvarsverk, søvn til å komme meg ved siden av pillene legen foreskrev. Som regel hvis jeg ikke er i form er det bare å legge seg for å sove. Etter 10-15 timer er jeg som regel i full form igjen og det som rotet rundt i kroppen er borte. En normalnatt sover jeg vanligvis 5 timer og er fornøyd med det, slik at ved å sove to-tre ganger så lang tid fikser kropppen det meste selv. I allefall for meg.

Siden jeg må sitte å sove, bare hosting når man legger seg ned, blir det en del TV-titting i stedet. Discoverykanalene er gode å ha da.