søndag i Denizli

Søndagen er snart over og vi pakker kofferter for å reise videre til Kusadasi i morgen tidlig.
I dag har jeg betalt for frivillig å bli klemt halvt ihjel. Skoa er det første du må sette fra deg, deretter går klærne av. Iført et lite lendeklede blir man mørnet passe lenge før man blir skoldet med meget varmt vann. Akkurat da føler jeg meg som en gris på vei til slakteriet. På het marmor blir man knadd og banket, ben og armer strukket og bendt i stillinger man ikke ante fantes. Iskalde skyllebøtter med vann bringer en delvis tilbake fra koma før det hele setter i gang en gang til. denne gangen avsluttes benhandlingen med at den store tyrkeren skal ut og spasere en tur - på min rygg! Når han så til slutt samlet ben og armer bak på ryggen og la sine mange kilo til dette så jeg for meg hvordan jeg var i ferd med å si farvel til hustru, barn og barnebarn. Etter enda en iskald dusj våknet kroppen langsomt opp. Da blir man pakket inn så man ligner en påskekylling og den berømmelige teen serveres.
Skulle nå noen være i tvil om hva dette er så er det Hamam og ikke turistversjonen, men den du får når du blir meg gamlekara på søndagshamam.
Det beste med det hele - jeg bare venter på neste gang. Finnes ikke noe bedre og etterpå er kroppen som ny.