Kveld i Oslo

Vinden har løyet høres det ut som og kvelden er ikke lenger helt ung. Trikken tråkler seg forbi med jevne mellomrom utenfor vinduene her og vitner om at det er liv i byen. Byen som aldri sover, heter det så fagert om store byer. Oslo er vel egentlig aldri helt våken tror jeg, en liten provinsby i et land langt mot nord som gjerne vil være best i alt. Her stresser vi oss gjennom gatene og kjører minst tre biler ekstra på rødt lys bare for å komme noen sekunder fortere frem, tro man :-) Stopper du for rødt så tuter de bak deg. Hva slags sinnsstemning er folk i når de ute ned sine jaktredskaper, for det er vel det bilene egentlig er?

Ute er det ikke trygt å bevge seg, umotivert vold og overfallsvoldtekter er det altfor mange av. En er i utgangspunktet én for mye. Det har blitt slik at man ikke lenger går til byen, men tar trikken eller buss, Gjenger med ungdom vandrer rundt og man leser om alt for mange som blir overfalt og ranet. Hvorfor blir det slik? Ondskap florerer og ser bare ut til å eskalere også. Skremmende hva slags samfunn vi går i møte.
Respekt for andre er noe som ikke lenger eksisterer. Man læres jo opp til ikke å ha respekt for andre, man er seg selv nærmest og til og med sin egen gud. 

Nå sitter jeg her trygt i varmen og kan se lidelse og ulykker på TV. Vi fråtser i andre folks ulykker og av og til lurer jeg på om man i det hele tatt blir seg bevisst den nøden som finnes rundt i verden i og med at vi fores med den hele tiden. Vi bygger nok et skjold rundt oss som filtrerer det meste av den slags kunnskap. Vi har det bra selv og da ignorerer vi omverdenen. Tragisk!

Det er fortsatt kveld i Oslo og mandagen nærmer seg med raske skritt. Mandagen innebærer en kontordag, noe jeg ikke har hatt siden før sommerferien pga reising, og det skal bli ok å "slappe" av en dag på kontoret. Fra tirsdag har jeg ferie i nesten 14 dager og det ser jeg frem til.

Kona og jeg tar en tur til Tyrkia igjen og det blir Lufthansa som flyr oss til Izmir, som vanlig. Enkelt, greit og billig. Dette blir en skikkelig luffeferie, for vi har ikke bestilt noe hotellrom. Denne gangen tar vi også inn der vi finner det for gpdt. Slike ferier er de beste, man aner ikke hva som venter rundt neste sving.

Det er ikke lenger kveld i Oslo, det er natt!